14 damer tok med seg 23 symaskiner og koblet seg fra resten av verden i 11 timer! Det er den aller korteste versjonen av sytreffet i Holmestrand i helga. «Kreativ mormor» sto som arrangør, og var spent – men ikke redd – mens det ble rigget og gjort i stand. En av de påmeldte hadde jeg kjent i over 40 år. En av de andre var kollega og støttespiller til hun gikk av med pensjon i fjor. Resten var navn jeg ennå ikke hadde plassert ansikter på. Noen av dem hadde for sikkerhets skyld to… Et jeg kjente fra Instagram, og et de hadde brukt da de bestilte kurset. De fleste var likevel helt ukjente, og så kjentes det ikke skummelt – bare spennende…. Kanskje var det fordi jeg gledet meg sånn at det ikke var plass til å engste seg? Kanskje var det fordi det nye biblioteket i Holmestrand er så flott at jeg var helt trygg på at lokalene ville fungere greit? Eller, var det rett og slett at alt jeg hadde sett og opplevd med dem før, fortalte meg at syfolket er greie folk?
Til det første sytreffet i Holmestrand i @kreativmormor-regi kom det 14 damer. Kampanjen for å få fler menn til å sy, skal jeg komme tilbake til – den begynner å ta form inne i hodet, men er ikke helt klar for offentliggjøring ennå. Nå var det damenes helg. De startet med å fortelle hvem de var, og hvor de kom fra. Noen hadde vært på sytreff andre steder, og var glad dette lå i høvelig kjøreavstand. Noen kom til sitt første treff, og var spente på hva det innebar. Mange hadde gledet seg til uavbrutt sy-tid uten å måtte rydde bort halve stua, og å få fri fra små og store gjøremål som alltid kom i veien. Damene var på forskjellige steder i livet, men fant tonen og hverandre for det. Hun som skulle ha barn nummer to om noen ganske få uker møtte stor forståelse fra nabobordet, der det var en nybakt bestemor som hadde vært innerst i skapet og hentet symaskinen fram igjen. Den hadde jo vært flittig brukt lenge, men så hadde det ikke kjentes som den var like nødvendig i mange år. Nå – når barnebarna hadde begynt å komme, derimot…
Hvordan pleier du…. Alltid hjelp å få!
Denne siste historien ligner veldig på min. På treffet var vi fem som smilte litt ekstra til hverandre, når temaet «sy til barnebarn» kom opp. Vi var der! Akkurat det temaet tror jeg jeg skal forske litt mer på. Hva er det med disse barnebarna som gjør at det melder seg et så sterkt behov for å ikke bare bidra, men å bidra med selvlaget? Det får komme i et seinere blogginnlegg. Denne gang nøyer jeg meg med å slå fast at det skjer noe når en blir bestemor!
Holmestrand bibliotek har en tillitsbasert holdning til leietakerne sine. Sytreffet fikk sin egen nøkkel, og kunne selv bestemme hvor lenge vi ville holde på. Fredag kveld strakk seg over 22 før de to siste trådene ble festet, og første dame hadde stått og ventet litt da jeg kom og låste opp ved 9-tida på lørdag. Gjennomsnittlig sydde 14 damer 11 timer hver – og da rekker de adskillig. Reiseveske til en venninne, gamle gardiner som ble gjort om til smarte oppbevaringsløsninger, lappeteppe til små mennesker som kommer til å kose seg med å kjenne igjen stoff og mønstre fra klær bestemor har sydd før…. – og gensere, kjoler, bukser, bodyer, luer og toalettmapper. Mye til barn og barnebarn, men også originale (og krevende) plagg som syeren selv skulle bruke.
Noen sytreff legger inn presentasjoner av teknikker, salg av stoff eller promoteringer av produkter. På dette treffet var det ikke lagt opp til noe av det – og det fungerte likevel. Rommet var fullt av kunnskap, erfaring og vilje til å dele. – Kan noen forklare hvordan en stiller om til flatlock? Det kunne noen – og den som spurte fikk en aha-opplevelse. Spørsmålet som startet med: – Jeg lurer på å skaffe meg…. fikk masse svar. Noen andre hadde skaffet seg, og hadde både gode og dårlige erfaringer. – Er dette riktig vei? Oftest var det det – andre ganger ble katastrofen avverget av et våkent blikk fra nabobordet. Syfolket er et raust folk. Det så vi under de to rundene med #skandinaviasyr på Instagram, og det ble bekreftet gjennom hele treffet vårt. Jeg hadde kanskje bekymret meg litt for at det ville komme problemstillinger som ingen kunne svare på. Den bekymringen forsvant nesten med en gang. Uansett hva som ble kastet opp i lufta, var det noen der og tok imot – og som regel var de flere.
Søteste lille kurv til stoffbitene som blir til overs
Sytreffet i Holmestrand er et resultat av de gode sidene ved sosiale medier. Den gjengen som møttes leser hver sine lokalaviser, og hadde ikke kommet sammen hvis markedsføringen skulle skjedd der. Som intens forsvarer og tilhenger av lokalaviser må jeg nesten beklage det – men akkurat dette arrangementet hadde jeg ikke fått til, hvis jeg ikke hadde brukt mulighetene som grupper, sider og «hash-tagger» gir meg.
Spørsmålet var antagelig ikke nødvendig, men like før vi ryddet oss ut på lørdag kveld, stilte jeg det likevel. Skal vi gjøre dette flere ganger? Og det skal vi! To treff til i 2019 er under planlegging: ett i september og ett i november. Det er bare å følge med, og kaste seg på!