Turen til “Fargerike Alsace” med sy-og quiltefestivalen i Sainte-Marie-Aux-Mines er kanskje den morsomste ferien jeg noen gang har vært på. Det er litt urettferdig mot barna mine, for jeg har hatt mange fine opplevelser sammen med dem – så jeg får nok legge til at Alsace-turen var den morsomste jeg har tatt alene. Jeg reiser i år også – og anbefaler turen på det varmeste – sjekk programmet her: https://www.temareiserfredrikstad.no/fargerike-alsace-med-quiltefestivalen-i-sainte-marie-aux-mines-2
Dette er turen for oss som egentlig ikke får snakket sååå mye om sying, stoffer, tråd, knapper og mønster som vi egentlig har lyst til. Folk rundt oss skjønner jo ikke helt hva det er vi driver med. Derfor er det så kjekt å dra på sytreff, og derfor var denne turen midt i blinken! Her var alle opptatt av det samme, og det var utømmelige kilder av syerfaring, kreativitet og gjenkjennelige historier når vi satt ned i bussen, ved måltidene eller ute på studiebesøk.
Sy-og quiltefestivalen foregår i flere mindre byer (“landsbyer”) i Alsace. Navnet er jo kjent fra historietimene, men jeg visste ikke så mye mer enn at her hadde de skiftet på om de tilhørte Tyskland eller Frankrike. Etter siste krig ble det bestemt at regionen skal være fransk, men både stedsnavn og matretter forteller om en tett tilknytning til Tyskland også. Jeg strevde litt med å forstå hvorfor det skulle legges en svær quiltefestival akkurat i dette området, og ble forklart at her var det lange tradisjoner for å lage lappetepper med ulike teknikker. De som utvandret til Amerika og etablerte Amish-samfunnene, kom opprinnelig fra dette området, og på festivalen var det både bilder, stoffer og den tradisjonelle vogna vi forbinder med amishkulturen.
Temareiser Fredrikstad er arrangør for denne turen, og reiseleder var Grete Gulliksen Moe. Grete er ei utrolig inspirerende dame. Før turen kjente jeg henne bare fra de mange bøkene hun har skrevet – mye om quilting, men også annen søm. Hun har pedagogisk utdanning, og det merkes både når hun skriver og når hun er reiseleder. Hun kjenner regionen, byene og festivalen etter mange besøk. Det betyr bl.a at reisefølget fikk slippe inn i produksjonslokalene til den lokale stoffprodusenten “Beauville” som lager helt overveldende lekre stoffer. Der inne var det fotoforbud, så bildene er bare fra fabrikkutsalget…
Selve festivalen har ulike temaer hvert år. Ifjor var det et eventyrtema “Once upon a tread”, og quiltere fra hele verden hadde levert inn helt utrolig lekre bilder. Festivalen preger flere små byer, og det går shuttlebuss hele dagen, så en kan få med seg mye. Selvsagt er det også en svær kommersiell avdeling – en stoffmesse – så det er bare å lage seg budsjett, og være forberedt på å holde på lommeboka.
Legg til museumsbesøk, vinsmaking (området kalles inn “Vin-ruten” for ingenting”), slottsbesøk, turmuligheter, nydelig mat og en særpreget landskap… Så blir det utrolig bra. Jeg har meldte meg på igjen, og teller ned til årets tur!