Nordlyset er inspirasjonen til et helt nytt design som slippes sammen med resten av vinterkolleksjonen fra PaaPii Design idag. Jeg har bodd ti år av mitt liv i Finnmark, og har opplevd nordlyset flere ganger. Jeg synes designeren har truffet bortimot perfekt. Nordlyset har vært omgitt av myter og mystikk – kanskje bar det bud om ufred og sykdom, kanskje kunne det brukes til å avgjøre tvister og uenighet. Barn har blitt fortalt at en ikke må peke på eller vinke til nordlyset – ihvertfall ikke med noe hvitt i hendene – da kunne det komme og ta deg.
Aristoteles skal ha skrevet om nordlyset, og det latinske navnet «Aurora Borealis» stammer kanskje fra selveste Galileo Galilei .(Han som havnet i trøbbel med kirken og andre vitenskapsfolk fordi han påsto at det er jorda som beveger seg rundt sola, ikke omvendt). Gallilei var opptatt av nordlyset på 1600-tallet, i Norge er det beskrevet i læreverket «Kongespeilet» – allerede på 1200-tallet.
Det nye stoffet fra PaaPii i svart og rust satte tankene og minnene i sving hos meg – og brakte meg tilbake til en sparketur i Vardø midt på 1990-tallet….
Vi var en gjeng som hadde startet ei flunka ny lokalavis, og når en gjør noe såpass dristig på et såpass lite sted, måtte alle gjøre alle jobber. Vi var journalister, fotografer, annonseselgere …. og avisbud. Mitt intense møte med nordlyset skjedde en kald og klar vinternatt. Avisa skulle ligge i alle abonnenters postkasse neste morgen, og det var bare jeg, sparken og nordlyset som var ute. Leken på himmelen begynte smått og forsiktig med de dansende grønne og gule figurene ganske høyt oppe. Etterhvert som jeg kom bort fra sentrum og forstyrrende gatelys, forandret det seg. Helt uten forvarsel var plutselig sparken og jeg midt inne i noe som kjentes som de mest intense minuttene av fyrverkeriet nyttårsaften. De bølgende figurene og bevegelsene kom lavere og nærmere – lyskuler, streker og border danset over hustakene og rundt båtene i havna. Det kjentes som de suste rundt hodet mitt! Der og da fikk det ikke hjelpe at det var midt på natta, og at veska med avisene fortsatt var halvfull. Jeg sto helt stille, og tenkte at jeg ikke på noen måte skulle utfordre disse kreftene med å peke eller vinke…
Nordlys over Pasvik forleden kveld. Fotograf Rune Rautio er både dyktig og snill – tusen takk for at jeg fikk låne dette nydelige bildet!
Forskerne som vet hvordan nordlyset oppstår, sier at fargen påvirkes av hvor høyt oppe i atmosfæren solvinden får elektroner og protoner til å kollidere. Jo lavere de er når de treffer hverandre, jo større variasjon i fargespill. Den natta over pannekakeflate Vardø, må elektronene og protonene ha bestemt seg for å ta en real tur nedover i luftlagene, – for fargene jeg så var lilla, mørk gule og rustrøde. De danset og lekte over øya i noen minutter før de dro videre, og jeg kunne fullføre avisrunden.
Her i Vestfold der jeg bor nå, er nordlyset en sjeldenhet. Akkurat denne kvelden dette blogginnlegget skrives, sier nettavisene at det er spesielt gode forhold for nordlyset over hele landet – til og med så langt sør som her. Jeg håper det beste, og planlegger en tur ut i natt. Kanskje skjønner skyene et hint og holder seg unna? Gjør de det ikke, får jeg nøye meg med PaaPiis nye design i rust og svart… – stoffet som fikk meg til å mimre tilbake til en intens sparketur ei kald og klar natt helt nord og øst for 25 år siden.