Bør virkelig barneklær deles inn etter kjønn? Spørsmålet dukker alltid opp når syfolket møtes. Jeg treffer også på det når jeg står på stand og selger hjemmesydde barneklær. I butikkene er klærne fargekodet etter kjønn helt fra starten, og vi ser på klærne for å finne ut om det er en gutte- eller jentebaby som ligger i vogna. Kanskje er det ikke så smart at det er sånn? Og kanskje dette var noe vi som sitter hjemme og syr kan bidra til å rette på?
Jeg har et vidunderlig jente-barnebarn som lyser opp når mormor kommer med et rosa plagg. Hun synes det er det aller, aller fineste. Det gjør selvsagt inntrykk, og derfor har det kommet en rosa avdeling i stoffhyllene mine. Samtidig tenker jeg at det faktisk er ganske viktig at vi voksne holder litt igjen på dette rosa-toget. Denne lille jenta skal om noen år ta sine beslutninger: Hvilke valgfag i grunnskolen, hvilken studieretning på videregående – hvilket yrke skal det satses på. Hun kommer ikke til å ta de beslutningene i et tomrom. Skole, foreldre, søsken, venner TV, sosiale medier – og kanskje til og med mormor kommer til å være med på å påvirke. Sjansen for at hun kommer til å velge en yrkesvei som det er flest jenter og damer som har gått før henne, er ganske stor. Men kanskje det ikke trenger å være sånn – og kanskje skulle vi begynne å tenke på det nå, sånn i god tid før 3-årsdagen? Ville det bli lettere for henne å velge fra ei enda større hylle med utdanninger og yrker, hvis vi lærte henne å velge blant flere farger og motiver allerede nå?
Byggenæringens landsforening hadde nylig en konferanse med over 100 deltakere, der målet var å få flere kvinner inn i næringen. Byggebransjen skal rekruttere tusenvis av medarbeidere i årene framover, og på konferansen fortalte de at bare 2% av fagarbeiderne innenfor deres yrker i dag var damer. Det ville de gjøre noe med, og derfor kom de sammen for å legge planer. I et annet hjørne av arbeidslivet jobber gjengen bak prosjektet «Menn i helse». På hjemmesida deres kan en ta en morsom og tankevekkende test på om en er «mann nok» til å jobbe i et omsorgsyrke. Testen viser fram alle de gode egenskapene en trenger for å bli en dyktig omsorgsarbeider. Egenskaper som faktisk ikke er forbeholdt kvinner, selv om det ser sånn ut når en besøker et sykehjem, en barnehage eller en fødeavdeling.
Motivet er renovasjonsbiler og gjenbruksstasjoner – og fargene rosa og grønne. Det ble veldig fint, mente to-åringen
Unger og ungdom påvirkes av alt rundt seg – inkludert klærne de får tilbud om å ta på. Klesindustrien gir oss ganske trange rammer for hva som er det rette å kle på en gutt, og hva som passer best på ei jente. Når jeg står på stand med «Kreativ mormor»-klærne, opplever jeg at noe av det som skaper mest begeistring er at mine rammer er litt videre enn klesbutikkenes. Fargene er annerledes, og motivene på stoffene åpner for større valgfrihet. De reaksjonene gir meg håp for framtida, og jeg kommer til å være enda mer bevisst på dette framover. Mulig det er naivt, men jeg velger å tro på at unger som velger klær og leker fra mange forskjellige hyller når de er små, har fått et lite hint om at de også kan velge skole, utdanning og yrke fra like mange og forskjellige hyller når de blir voksne. Så får det ikke hjelpe at jeg ikke helt klarte å overbevise den unge mammaen som vurderte det sommersettet som illustrerer denne artikkelen. Hun veide for og imot, før hun sa: Jeg synes det var et nydelig sett, men jeg tror kanskje ikke det er jentete nok….