-Nå ble jeg imponert, mamma! Min yngste datter hadde trill runde øyne, og undertrykte et lite gisp. Hun hadde akkurat observert mora trekke kredittkortet uten å nøle, selv om prisen på den grå og svarte kjolen (som også kunne fungere som tunika) var i et luftlag vi vanligvis ikke opererer. Stedet var et Marimekko-utsalg i sentrum av Helsinki, og døtrene og mora på jentetur hadde startet der. Den grå- og svartstripete kjolen ble pakket i silkepapir og lagt forsiktig ned i sekken. Nå var målet med turen nådd, så nå kunne jentene bestemme resten.
Navnet «Marimekko» hadde en egen klang i min oppvekst. Hjemme hos oss ble det sydd klær til små og store, og når det av og til ble kjøpt klær i butikken, var de bare et slags utgangspunkt. «Kjøpeklær» ble sydd om-, inn og ut, og innen vi tok dem på, kunne de være ganske annerledes enn da de hang på stativet i butikken. Unntaket var en kjole fra Marimekko. Mamma kjøpte den en gang på 70-tallet, og hun brukte den bare ved spesielle anledninger. Den var blå og svart, og gikk et stykke ned for knærne. Stoffet var i ganske grov, vevd bomull og fasongen fikk mamma til å se ut som en modell. Det var en tidløs kjole, som kunne brukes både sommer og vinter, og det ble den – helt til den endte opp med å bare henge i skapet. Jeg savnet den, og spurte mamma om hvorfor hun ikke brukte den lenger? Svaret var helt merkelig…… Den var blitt for trang, og ikke lenger så behagelig å gå med. Og så da? En trang kjole hadde da aldri stoppet henne før? – Hvorfor syr du den ikke bare ut?, spurte jeg, og ventet på et svar om hvordan hun kunne gjøre den litt kortere, flytte litt stoff fra falden til sidesømmer – eller noe annet smart som hun alltid gjorde når yndlingsklær skulle få forlenget livet. – Dette er en Marimekko-kjole, svarte mamma. – Den setter jeg ikke saksa i….
Marimekko ble stiftet tidlig på 50-tallet, og ble kjent bl.a fordi Jackie Kennedy fikk sydd klær av de fargerike og sterke stoffene. I dag er selskapet børsnotert og har butikker over hele verden. I Norge er det av en eller annen grunn Ellos som selger stoffene på nettet. Det ser ut som om de har omtrent de samme prisene som den internasjonale nettbutikken har. Jeg testet den internasjonale løsningen, og fikk en sending levert på døra. Denne helga har jeg storkost meg med å sy strikkeposer som ble pyntet med de legendariske blomstene. Tenk at de ble tegnet av designeren Unikko i en slags protest – grunnlegger Armi Ratia hadde nemlig bestemt seg for at Marimekko aldri skulle ha blomstermotiver på sine stoffer. Hun ombestemte seg heldigvis. Det er nesten litt for råflott å bruke stoffet til strikkeposer, så jeg har lagt unna noe som det burde bli en tunika av – så får vi se om jeg tør….
Hvordan det gikk med den dyre kjolen fra jenteturen til Helsinki? Den har vært løsningen i en endeløs rekke med arrangementer og tilstelninger i årene etterpå: Fungerte i bryllup etter at bunaden ble for varm og måtte tas av. Den var akkurat passe fin da jeg skulle presentere byen for kronprinsparet som hadde kommet til Holmestrand på besøk. I neste uke skal den få bli med på teatertur til London….. Den er like fin! Antagelig er det den billigste kjolen jeg noen gang har kjøpt.