En tenåring jeg kjenner, ønsket seg en busserull – om jeg kunne ordne det? Jo… det burde vel la seg gjøre. Det viste seg at jeg måtte bruke litt mer tid på nettsøk enn jeg først hadde tenkt, men jeg lærte litt…
Ifølge «Store norske leksikon» er busserull er en betegnelse på et plagg helt fra 1700-tallet i Norge. Busserullen var en overtrekksbluse med enkel fasong sydd av rektangulære tøystykker. Blusen – som opprinnelig var en arbeidsskjorte for sjøfolk – ble et populært arbeidsantrekk for menn som ikke hadde bestemte yrkesdrakter. Leksikonet legger til: «I 1970-årene var busserullen mote for begge kjønn i Norge.»
I min oppvekst hadde «alle» busserull. Kanskje var det pappa som var først ute hjemme hos oss. Høsten 1957 møtte han opp til sin første jobb som nyutdannet lærer, og ble tatt til side av rektor. Sjefen ville gi noen tips om påkledning. Hans hovedpoeng var at det ville være bra for moral og disiplin om den unge læreren gikk med jakke og slips. At han skulle tiltale elevene med etternavn var nok en selvfølge. Vi har sett på bilder, og skjønner at pappa fulgte det rådet, selv om han åpenbart ikke likte det. Ikke den stive jakka, ikke buksa med press, ikke slipset – og spesielt ikke den avstanden mellom lærer og elev antrekket skulle markere. Samtidig var han opptatt av at det skulle være orden i klasserommet, og instinktivt forsto han nok at rektors formaning der og da var riktig – å stille i genser ville åpne for kaos. Det ble mange år med jakke og slips, men med et ønske om å framstå mer menneskelig og vennlig. Så da busserullen kom, ble det en kjærkommen mellomting mellom den stive jakka og den (fortsatt) uakseptable genseren. Mamma sydde flere busseruller – først de tradisjonelle med striper til å trekke over hodet. Etterhvert med lang knappestolpe og litt tøffere knapper. Jeg gjorde opprør mot de tradisjonelle blå, og forlangte en brun- og hvitstripet. Det fikk jeg – og jeg begriper ikke hvorfor ingen tenkte på å ta vare på den.
Tilbake til ønsket fra den unge dama som ville ha «busserull sånn som bestefar», så strevde jeg litt før jeg fant et mønster – det var litt utplukket hos Husfliden – og lenge siden noen hadde spurt, sa de. Den lokale sybutikken i Tønsberg ble redningen. Mønsteret er tilsynelatende enkelt, og tydeligvis beregnet på folk som hadde grunnkunnskapen inne – det ble ikke forklart så mye. Litt hjelp fra mamma, og litt fra Youtube, så ble det knappestolpe, mansjetter og skjult lomme. Det tradisjonelle stoffet fra norske Solberg Spinnerier koster noen kroner. Løsningen ble som så ofte ellers: test på et dynetrekk først!
Stofftips 4.desember – og fortsatt fri frakt i nettbutikken
Oker passer til mye. En av mine favoritter er kombinasjoner med svart, grått og hvitt. Her er det hjertemønsteret i enten grått eller oker – og med flere muligheter til å sette sammen.
