Teatertur til London er rett rundt hjørnet, og jeg planlegger å rekke innom et par av stoffbutikkene jeg ble kjent med da jeg var på alenetur og stoffsafari der i sommer. London er et eventyr for folk som liker å gå i stoffbutikker, men det er lurt å forberede seg litt. Før jeg dro, lærte jeg meg ordet «stoff-gate» – og jammen var ikke det sant. I flere bydeler har stoffbutikkene etablert seg i samme gate. Kanskje er de inspirert av de legendariske Barne-TV-figurene Pompel og Pilt, som mente det var «bedre med to reperatører enn ingen reperatører»? Londonmetoden var uansett fantastisk for en som ville rekke over masse på kort tid.
Berwick Street var første stopp. Det er en sidegate til den store handlegata Regents Street, og ikke langt fra «Liberty of London» som også var på lista. Jeg tok undergrunnsbane til Picadilly Circus, og lot Google Maps på mobilen bestemme derfra. Det tar noen mimutter å gå, men når en er i en storby som London kjenner i hvert fall jeg det mer som rusling eller «vimsing» – det er mye å se på, så det gjør ikke noe om det tar litt tid. Vel framme i gata kommer det et valg: gå inn i hver enkelt butikk etter hvert som de kommer, eller gå til endes for å få oversikt, og så gå innom på tilbakevei? (Det var utstillere og små spisesteder midt i gata, så en må gå begge veier for å få med seg alt). Jeg startet med å gå inn til alle, men etter hvert som jeg ble mer dreven (eller bortskjemt), gikk jeg bare inn der jeg syntes det så ekstra spennende ut. Cloth House ble en favoritt – ble en tur innom der flere ganger. Stort vareutvalg, og i motsetning til flere av de andre gikk det an å få oversikt ganske fort – stoffene var plassert logisk i forhold til hverandre. Butikken hadde i tillegg et omfattende utvalg av bånd, knapper og tilbehør av alle slag. Det er det forresten flere som har. Klassiske MacCulloch &Wallis er f.eks verdt et besøk.
Liberty of London er det vanskelig å beskrive, og nesten umulig å handle i. Så fort en har funnet et stoff en liker, ser en et nytt som er enda finere. Jeg traff på ei norsk jente som hadde sommerjobb der, og hun ga gode råd. Prismessig var det en positiv overraskelse, og nå når jeg har testet stoffene derfra, er Liberty et av stedene jeg skal tilbake til.
Den norske lærlingen anbefalte meg en tur til Goldhawk Road, og det rådet fulgte jeg. Undergrunn til Sheperds Bush, og så var det bare å gå så lenge beina og hodet hang med. Goldhawk Road ligger vest i byen, men assosiasjonene gikk mer til Grønland enn til Frogner i Oslo. Veldig mange butikker, stort vareutvalg – og tidkrevende å få oversikt. Flere av butikkene hadde opera, musikal- og teateroppsetninger som viktige kunder. Jeg overhørte harde forhandlinger med en innkjøper som skulle sy grønne kostymer til flere titalls statister, og trengte mange meter, og hun trengte det fort. Jeg gikk før de konkluderte, men tror det ordnet seg. Selv om det var mye som sto på spill, var tonen hyggelig – med glimt i øyet. De hadde nok forhandlet før.
Jeg stilte noen spørsmål her og der, og fikk vel sånn brukbare svar. Spesialiserte butikker er nok vant til å ha kompetente kunder. – Det kommer turister som spør mye, mens kundene som er herfra vet hva de skal ha, forklarte en hyggelig dame i en av butikkene. Litt mindre hyggelig – men antagelig ganske typisk – var en mannlig ekspeditør i en av de andre. De hadde uendelige ruller med stoffer til festkjoler og kostymer. Perler, bånd og glitter – og i absolutt alle farger. Rullene manglet bare en ting: det sto ingen pris. Jeg prøvde meg litt forsiktig, og pekte på et som kunne blitt en vidunderlige kjole til familiens toåring: – Jeg vet ikke helt om jeg er flink nok til å klippe i noe så nydelig…,hva koster det? Ekspeditøren så på stoffet, og så på meg. Han fikk nok med seg joggeskoene på beina, vannflaska i handa og sekken på ryggen, og svarte helt uten et smil: Det koster 200 pund pr. meter, madam – jeg anbefaler at du øver på noe annet….
Dra til London hvis du vil på stoffsafari – bare husk å planlegge litt først! Et siste godt tips er boka jeg fant på Amazon.com. Presenterer stoff- og garnbutikker over hele London med kart og bilder. Boka er delt inn i geografiske soner, og fungerer nesten som et skattekart!