Hurra for de nye sydamene!

Denne kvinnedagen vil jeg bruke til å heie på alle de de nye, unge og kunnskapsrike sydamene! Siden jeg for alvor fant fram symaskinen igjen for noen år siden, har jeg blitt kjent med fler og fler av dem – og  oppdaget den helt spesielle gleden det er å lære, og bli inspirert av, syfolk som er mange år yngre enn meg selv.

8.mars har alltid vært en viktig dag i mitt liv. Første gang jeg var med og markerte den var i 1975. Det var FNs internasjonale kvinneår, og vi laget tog i Tønsberg – jeg tror det var for første gang. Vi var to venninner fra gymnaset (det het ikke «videregående» den gangen) som gikk langt framme i toget, med store plakater om lik rett til utdanning, og krav om selvbestemt abort – og en sterk og positiv tro på at Norge og verden kunne bli et mer likestilt sted. For Norges vedkommende gikk det jo sånn. Abortloven ble endret, og jenter sluttet å gå på husmorskole, og begynte å studere. Arenaene ble større og valgmulighetene fler – kvinner synes i politikk, idrett og samfunnsliv, selv om det fortsatt mangler endel, kanskje særlig i de rommene der lønnsslippene skrives ut.

 

Da jeg var jenta som fikk bære den store plakaten med kvinnekampsymbolet i det viktige toget for 45 år siden, var jeg en av de yngste deltakerne. Det var  moro, men også ganske skummelt. Da jeg som «Kreativ mormor» ble med på «Skandinavia syr» oppdaget jeg at jeg var en av de eldste som var med. Også det veldig moro – og heldigvis bare bittelitt skummelt. Unge folk er faktisk veldig flinke til å undervise og inspirere eldre folk, så det kjentes bare kjekt å få være med i den digitale syklubben. Unge mennesker som har mer kunnskap enn godt voksne opplever jeg på hjemmebane sammen med døtre og svigersønner – og jeg får det bekreftet både i digitale og fysiske verdener der sy-og strikkefolket møtes. Det er nesten farlig å nevne noen, for det er like mange jeg kommer til å glemme, – men siden det er 8.mars dagen etter at dette blogginnlegget skrives, tar jeg sjansen likevel. Dette er min hyllest til de unge, kreative og moderne sydamene!

Ingrid og Ingrid

De to Ingrid-ene fra Symesterskapet har gjort kunststykket å bli influencere med fokus på bærekraftig mote og redesign. Ingrid Vik Lysne holdt foredrag på biblioteket i Sande, og viste fram klær hun hadde sydd om, eller laget av gamle duker. I salen satt damer som har brukt uendelig mange timer av livet sitt til å brodere akkurat sånne duker, og som fikk haka litt høyere og ryggen litt rettere når entusiastiske Ingrid skrøt av kvalitet og håndverk, og viste hvordan de bortgjemte dukene ble gjenopplivet og tatt i bruk på nye måter.

Den andre Ingrid (Bergtun) opplevde jeg på kurs under Sew Nordic i år. Omtrent halvparten av damene i rommet var gamle nok til å være mora hennes, og ferdighetsnivået strakte seg fra de som ikke helt visste at en symaskin har over-og undertråd, til de som sa at de i grunnen hadde «sydd hele livet». Det ble noen timer med latter, erfaringutveksling og praktiske råd og tips – og i midten ei ung dame med  kunnskaper, pågangsmot, tålmodighet og pedagogiske evner som fikk alle til å føle at de hadde med seg nye ferdigheter hjem.

«Heilt Spesiell»-dame Kristin Thorsnes har jeg blogget om før. Hun skal ha en stor del av æra for den nye sybølgen som flommer over landet. Sjekk svarene når noen på Facebook ber om råd til bøker som er greie for en nybegynner som har lyst til å sy klær til barn eller barnebarn. Bøkene til Kristin anbefales raskt og av mange. Det samme blir «Jubel-og balubaboka » til Ane Sund og Ida Gravdal, som fikk meg til å starte på første side og sy meg utover plagg for plagg. Eller «Sy selv» som Stine Skole Ommedal skrev etter at ha testet på egne unger. Kristin, Ane og Ida har lært meg å sy i elastiske stoffer. Stine har fornyet og minnet på den kunnskapen jeg hadde om å sy i faste stoffer.

Mari og Tanja

Mari Melilot mener at «alle kan sy», og etter å ha lest flere av bøkene hennes, tok jeg (den litt for lange) kjøreturen til Eidsvoll og var med på et kurs hos henne. Rolig, faglig overbevisende – og påpasselig med å sjekke at kursdeltakerne tok pauser og drakk vann… – og med en tanke bak alt hun gjorde. Tanker vi får innblikk i gjennom podcasten «Sømmelig» hun har startet sammen med Symesterskapsvinner Tanja Andreeva hver torsdag. Podcasten passer fint når en sitter og syr selv. Det er både fornøyelig og nyttig å høre på betraktninger om festing av tråd, knapphull og hvordan redusere innholdet i «skammens skuff».

Når vi handler lokalt – i Skjeberg

Damene som driver stoffbutikker burde det skrives mange kilometer om! Jeg besøkte Skjeberg ifjor sommer, og ble kjempeimponert over alt søstrene som driver Stoffbutikken.no har fått til. Livet med familie, unger og fysisk forretning kombineres med en av landets beste og mest effektive nettbutikker – utfordringen for meg er å holde igjen når jeg er innom på hjemmesida deres. Samme følelse har jeg når jeg besøker Ida Victoria – som jeg først ble kjent med gjennom boka «Sting og ting – sy til barn», og som har laget mønstre jeg bruker til ungene, til dokkene – og nå også til meg selv. Foreløpig har «egosømmen» stort sett blitt til klær som brukes hjemme – men selekjolen til Ida Victoria ble faktisk til et flunka nytt jobbantrekk.

Kunnskapsrike, engasjerte og miljøbevisste – sånn opplever jeg de unge pådriverne for den nye sybølgen. De tør å vise fram det de kan og vil, og de heier på hverandre. De snakker med respekt om faget og håndverket, men våger å gå sine egne veier. De bidrar til at presset på å kjøpe nytt, og se like ut blir litt mindre, og de er et kraftig korrektiv til en kles- og moteindustri som må gjøre ting helt annerledes hvis klimautslippene skal reduseres. For en som tok de røde strømpene på for 45 år siden, og aldri har tatt dem av, er det  masse framtidshåp og inspirasjon å hente. 8.mars er fortsatt en viktig dag, og vi må bruke den aktivt både her hjemme og ute i verden. Gratulerer med dagen!