«Frk.Brekke» er en liten bedrift som sysselsetter to årsverk, og vi har som mål å kunne ansette flere på sikt. Vi lever og ånder for at kundene skal føle seg verdsatt, og få den hjelpen og inspirasjonen de trenger…» Sånn starter en Facebook-oppdatering som traff meg rett i hjertet. «Frk.Brekke» var den første nettbutikken jeg bestilte stoff fra, og den lille nisjebutikken i Bodø ble en viktig inspirasjonskilde og min port inn i en ny syverden. Fortsettelsen på FB-oppdateringen handler om kronekurs, små marginer og en krevende hverdag – og om Black Friday. Frk.Brekke i Bodø sier det samme som mange av de lokale butikkene i Holmestrand svarte da lokalavisa spurte: Black Friday er egentlig for tøff for oss, men vi føler oss presset til å være med. Lederen av Husfliden i Skien er enda tydeligere i et intervju på nrk.no: «Dager som denne dreper oss til slutt», er hennes oppsummering .https://www.nrk.no/telemark/nisjebutikkene-gruer-seg-til-black-friday_-_-dager-som-denne-dreper-oss-til-slutt-1.14790636
På vei hjem fra jobb i går hørte jeg resultatene av en kjapp «ringe-inn»-undersøkelse som P4 gjennomførte. Dette er kanalen med masse (!) reklame, og tilbudene om gode kjøp på Black Friday kommer tett som hagl. I undersøkelsen stilte de likevel spørsmål om hvor mange som faktisk hadde tenkt å handle litt ekstra denne fredagen, og det var bare i underkant av 25% som svarte ja… Hvis dette er representativt, så er jo også en fjerdedel av befolkningen en anseelig mengde mennesker, men det var altså tre ganger så mange som svarte at de ikke kom til å benytte seg av tilbudene den dagen. Burde ikke det gi litt grunn til ettertanke? Kanskje denne dagen – som ser ut til å blitt ei hel uke – er mest mas. Ville det være så ille om vi rett og slett droppet den?
FNs 12.bærekraftsmål – der «ansvarlig» er det viktigste ordet.
«Ikke kjøp noe du ikke trenger, bare fordi det er billig» er slagordet til den alternative White Monday, som flere av deltakerne av årets Symesterskap viser fram. Jeg er uendelig enig med dem, samtidig som det er en liten stemme som hvisker ubehagelige spørsmål om hyllene som snart knekker sammen av stoffbunker, men som ikke forhindrer at det handles litt mer likevel… Det er ikke vanskelig å skjønne at folk lar seg friste av de gode tilbudene. I lunsjen i går fortalte en kollega at hun lenge hadde hatt behov for å skifte ut stekeovnen. Nå satte hun sin lit til at gode tilbud på Black Friday skulle gjøre det mulig å gjennomføre den etterlengtede investeringen. Det kjentes ikke riktig å be henne heller kjøpe til full pris – for å sikre at den internasjonale elektrokjeden fikk et bedre driftsresultat. Men det er et tankekors at Black Friday drives fram av de store kjedene som kan tåle å dumpe priser en dag eller uke, samtidig som de små butikkene som føler seg tvunget til å følge opp, må hente pengene fra en bunnlinje som allerede sliter med å holde den lille bedriften og arbeidsplassene oppe.
Heldigvis ser det ut til at fler og fler står imot presset fra den svarte fredagen, og syfolket bidrar. Frk. Brekke valgte en mellomvei – hun skal selge ut garn hun uansett skulle slutte med, eller garnfarger som forsvinner til halv pris. Andre stoffbutikker velger ryddesalg, tilbud på utvalgte produkter – eller å gjøre som Husfliden i Holmestrand og andre steder: fokusere på service og kompetanse, og tilby hjelp med klesreparasjoner på «Nisjebutikkenes dag» lørdag. Budskapet er klart: uten kunder forsvinner de små og spesialiserte butikkene, både fysisk og på nettet. I tillegg er det en grense for hvor mange tilbudskampanjer og krav om billigsalg de kan tåle. Så kanskje skal vi handle litt nå i slutten av november likevel? Men prøve å stå imot fristelsene fra de store kjedene, og prioritere de små, spesialiserte og kunnskapsrike nisjebutikkene. (Note to self: kjøpe kvalitetsstoff du vet du kommer til å bruke – da er ikke noen kroner hit eller dit på prisen så viktig.)