Nå kommer alle forslagene om byer en bør besøke før jul. London, Paris og Berlin med shoppinggater og julemarkeder er selvsagt moro, men kanskje gjøre noe litt annerledes i år? Helsinki er en hyggelig og spennende by – og for mange går det an å komme seg dit uten å fly! Jeg har vært der et par ganger, og ikke rukket på langt nær alt jeg har hatt lyst til, så jeg kommer til å dra igjen. Design og håndverk står sterkt i Finland, og de har mer enn Ittala og Mummiprodukter. Skulle ikke forundre meg om de er gode på julemarkeder også – tross alt mener de jo at julenissen er finsk.
Marimekko er alltid høyt oppe på lista for alle sy-og stoffinteresserte som reiser til Finland, og det var de selvsagt også for meg. Det er utsalg flere steder i byen, og såvidt jeg kunne se, hadde de metervare i alle. Den virkelig store opplevelsen må en likevel litt ut av sentrum for å få. Vi kom i egen bil, så med litt GPS-hjelp var det enkelt å finne fram til Kirvesmiehenkatu 7 – der fabrikkutsalget lå… Det var en overveldende opplevelse, og et godt råd er å stå ganske stille et lite minutt før en begynner å rusle rundt. Det er så mye farger, klær og stoffer å ta inn, at en nesten blir svimmel. Jeg hadde kommet for å handle metervare, og klarte nesten å holde meg til det – men må innrømme at det havnet sokker, servietter, en ny tekopp og en eske med blyanter (!) i tillegg til de fargerike stoffene i handlevogna før jeg kom meg ut. I Norge er det Ellos som selger Marimekko på nettet, og deres meterpriser ligger i overkant av 400 kroner. På fabrikkutsalget kostet de fleste stoffene fra 20-27 euro pr. meter. Noen muligheter for å gjøre et kupp i restekassene, og akkurat den dagen vi var på besøk var det salg på noen av stoffene.
Helt umulig å velge
Eurokangas er et annet navn å lære seg når en skal se på stoff og sytilbehør i Helsinki. De har også utsalg flere steder, og her er nok Google Maps en god venn. I sentrum holder de til i Yliopistonkatu 5, som er ca 10 minutters rusletur fra jernbanestasjonen. Vi var innom et kjøpesenter på strekningen Helsnki – Mummiland – og der var det også et Eurokangasutsalg. De er en tradisjonell stoffbutikk som satser på å ha alt en trenger, uansett syprosjekt. Stor avdeling for jersey, og der jeg var innom hadde de laget en egen utstilling med de hyggelige stoffene fra «Story of Roo» som noen har blitt kjent med på syfestivalen i Stockholm eller via illustrasjonsbildene i Ottobre. Story of Roo handler om den lille Roo som dukker opp i mange sammenhenger – på land, oppi lufta og under vann. Veldig annerledes enn «Nuppu Print» som er et annet hyggelig finsk beskjentskap. Deres stoffer er preget av farger og blomster – og små og store eventyrfigurer. Nuppu Print var det store samtaleemnet på syfestivalen i Stockholm for et par år siden. «Alle» måtte innom på standen deres og se og beundre. Litt usikker på om salget deres var tilsvarende bra, for de ligger høyere enn andre i pris – noe som nok er årsaken til at det er få norske nettbutikker som har tatt dem inn.
Nuppu Print har laget sin egen sybok, og sender jevnlig ut nyhetsbrev. Det var der jeg ble tipset om Salapakka – samarbeidet og butikken. Google Maps var ikke helt med på notene med det samme. Det var en restaurant med nesten samme navn et annet sted i byen, men når jeg la til «textiles» gikk det fint å få opp adresse og kart. Salapakka holder til å Katariinkatu 1, sentralt i byen og like ved torget der det selges fisk og grønnsaker. Her har flere stoffdesignere og -produsenter gått sammen om et felles utsalgssted. De ligger midt i sentrum, og det er sikker ganske dyre husleier der, men siden de er sammen, klarer de det. Jersey og andre stoffer i bomull var de mest framtredende, men det var både lin og silke å få. Butikken hadde en tydelig miljøprofil, noe som ble bekreftet av samtalen jeg hadde med en av de som var på jobb den dagen. – Hva mener dere om elastan i Norge? var et av spørsmålene jeg fikk (og som jeg ikke helt klarte å svare på). I dette miljøet var de selvsagt opptatt av økologisk produksjon av stoffene, men var ikke uten videre fornøyde med GOTS-ordningen – var den bra nok? GOTS åpner for en prosentdel innblanding av kunstige materialer – f.eks elastan – som gir strech-virkningen i stoffene. Er det egentlig så bra? For å illustrere hva hun mente, viste hun meg et jerseystoff helt uten elastan – og hun hadde rett: det var både tøyelig og mykt likevel.
French terry fra Nuppu Print – og en hyggelig prat
Lokalene til Salapakka var ikke så store, men oversiktlige og lyse. I en del av lokalet sto det symaskiner, og folk kunne komme innom og sitte der og jobbe. Det virket som en veldig hyggelig ordning, og de to som satt og sydde mens jeg var innom, var ihvertfall fornøyd. Jeg savnet de fargerike stoffene fra Paapii design, og fikk til svar at de ikke var med i samarbeidet, ettersom de heller prioriterte nettbutikken og en pop-up-butikk de reiste rundt med. Heldigvis er det finske designmiljøet stort, og det var moro å treffe produsenter jeg ikke hadde vært borti før! Butikken har en hjemmeside: http://www.salapakka.fi men såvidt jeg kan se, kommuniseres det på finsk. Det gikk fint å snakke engelsk, og boka til Nuppu Print var på begge språk. Epost på engelsk går sikkert fint, mens jeg tviler på om det nytter med norsk.
Andre stoffbutikker jeg ikke rakk å besøke er Kangaskaupa – Materials som holder til i Yrjônkatu 5. I samme gate i nr 12 ligger Villisilkki som også ser ut til å være verdt et besøk.