Sytreff er alltid moro, og forrige helgs treff for oss som holder til rundt Holmestrand ble ikke noe unntak. Hyggelige og entusiastiske folk som syr, deler erfaringer, heier på og hjelper hverandre. Spennet i prosjekter var stort: to gjorde ferdig hver sine «Nordlysgensere», og hadde fotosession i gangen siste dag, ei var ganske fersk og strålte over at T-skjorta til «gubben» som var minst like fin som den han kunne kjøpt i butikken, ei hadde forelska seg i trusemønstrene til Ida Victoria, og fikk brukt opp masse rester – og den dristigste hadde lovet å sy en dåpskjole av en brudekjole – men hadde klokelig nok lagt inn en «øvelseskjole» av et dynetrekk først, og den ble til i løpet av treffet.
Det var kanskje likevel to menn som gjorde mest inntrykk på gjengen denne gangen. Den yngste ville kanskje ikke helt være med på at han var en «mann», men kreativitet, engasjement og pågangsmot kom i hvert fall i full størrelse. En 12-åring som får en blanding av frie tøyler og godt med råd fra både mamma og omkringsittende damer, rekker mye: pannebånd til opptil flere i familien, trekk til mobil og masse erfaring og selvtillit med hjem etter timer med produksjon og planlegging.
Sytreff er for å ha tid til å tenke bare på sying, men det er også for å lære og bli kjent med andre – derfor startes det med en presentasjonsrunde. Denne gang var det en blanding av noen som har vært med flere ganger før, og noen nye – og det var fra en av dem den store bomba ble detonert: Etter å ha fortalt hva hun het, hva hun skulle sy , og hvilke stoffer hun skulle bruke, kom hun på å nevne: «Mannen min sliper sakser, forresten… vet ikke om noen av dere er interessert i det?». Det gikk et sus gjennom lokalet – før spørsmålene begynte å hagle: «Hva sa du nå? Sliper han alle typer sakser? Hvor holder dere til? Kan jeg komme bort til dere med mine…. osv. osv.» Sytreffdebutanten ble kanskje litt paff, men tok seg fort inn igjen: «Jeg kan ringe og be han komme bort i morgen tidlig – så kan han slipe mens vi syr, og så får dere saksene med dere når vi avslutter»… Gjett om gjengen benyttet seg av det tilbudet!
Asbjørn knivsliper fikk med seg to av mine sakser – den ene har jeg hatt i årevis, den andre er husets dyreste redskap som får plass i en skuff, selv om den ble kjøpt inn til messepris på Design by me for noen år siden. Den har til de grader gjort jobben, men nå var det akkurat som den hadde fått et rusk eller et hakk jeg ikke kunne se, men som gjorde klippejobben trøblete. Da den kom tilbake fra sliping var den nesten bedre enn da den var ny – en nytelse å klippe med!
Og det beste av alt? Nå vet jeg at det bor en knivsliper like i nærheten – som er ikke er dyr, og som ikke trenger noen forklaringer. Han skjønner at nyslipte sakser er en av pilarene av god syopplevelse hviler på, så han får jobben gjort! Han heter Asbjørn, og driver Ormestad Slipeservice. Herved anbefalt på det varmeste – og han er å finne på Facebook: https://www.facebook.com/slipeservice/
Konsentrasjon, skravling og mye latter