Instagram-konkurransen #Skandinaviasyr ba folk fortelle hvorfor de syr. Svarene var mange, noen ganske lange – og de kom fra alle steder i Norge og Sverige. Det var selvsagt forskjeller i det som ble meldt tilbake: enkelte var lei av kjedelige butikklær, andre hadde fokus på redesign og gjenbruk, og noen svarte at de sydde fordi de ville videreføre tradisjoner fra mødre og bestemødre. Når jeg ser på svarene en gang til nå, er det likevel fellestrekkene i svarene som er mest påfallende.. – Jeg liker å lage noe nytt og unikt, sier en. – Jeg syr for å sette ideer ut i livet, svarer en annen. «Det er gøy å se på et stoff og vite at dette kan jeg lage noe nytt av», sa en tredje. Det er ordene «skape», «lage noe nytt», «være kreativ» og «bruke hendene» som dukker opp igjen og igjen.
Jeg googlet ordet «skapertrang» og fikk opp 19 600 muligheter til å lese mer. Noe av det første jeg fant var de tørre paragrafene i Opplæringsloven. Den aller første paragrafen handler om at skolen skal gi elevene «kunnskap, dugleik og holdningar» som gjør at de kan mestre livene sine, og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Men så kommer det: «Dei skal få utfalda skaparglede, engasjement og utforskartrang». Skaperglede – i den første paragrafen – i loven som forteller hva vi vil at ungene våre skal lære på skolen.
Den beste julegaven – det visste både han som ikke hadde fyllt tre år ennå, og mormora som aldri kommer til å ta den ned fra veggen
Søkeordene «lage selv» fikk svimlende 27 900 000 treff. Jeg så bare på de ti første, men skulle jeg fulgt rådene der, hadde jeg lært å lage en himmelseng og en adventsstake, utviklet mitt eget hjemmeteater, hengt opp et designerspeil, satt sammen bilder til en fotokalender – eller funnet ut hvordan en produserer hjemmelaget bokahistrø. (Som ser ut til å være en form for kjøkkenkompost basert på hvete eller bygg). Ellers vrimlet det av tips om hva en kunne gjøre sammen med barna en regnværsdag, hvordan delta på karneval uten å måtte kjøpe kostymer, eller hvordan en kunne «skape seg selv». Jeg leste ikke alle de artiklene heller, men den siste overskriften traff meg. Kanskje er det så enkelt: det er så moro å sy, fordi det er med på å «skape oss selv»? Jeg synes det går to veier: vi legger igjen litt av oss selv i det vi lager – samtidig som det vi har skapt, er med på å definere hvem vi er.
Det ble ønsket en sjokoladekake som «så ut som en vulkan» til bursdagen det året, og fantasien måtte få frie tøyler
Den nye sy- og strikkebølgen foregår der nåler, symaskiner og strikkepinner er i bevegelse, men den foregår også på mobilen, nettbrettet eller datamaskinen. Vi deler, forteller og viser fram. Når alt kommer til alt, gjør vi omtrent det samme: barnebarnet som kommer hjem fra barnehagen med det lille juletreet som er laget av iskrempinner som er malt grønne, eller mormora som legger ut bilder på Instagram. Vi synes det er så stas når produktet er ferdig at vi må holde opp, peke – og si » Se – den har jeg lagd!»