“Hjemlengsel er den sorgfulle følelsen du aldri helt kan forstå, eller noen gang helt blir kvitt”, sier den romensk/syriske kunsternen Diana Jabi. Vi var i Gøteborg, og trengte en pause fra syfestivalens tempo og lydnivå. Världskulturmuseet ligger like ved, og vi stakk innom uten å vite hva vi ville få se. De faste utstillingene var sånn som moderne museer lager dem: lærerike, interaktive og spennende. Planer om å ta med barnebarna for å oppleve avdelingen “Tilsammans” ble lagt der og da. Men – det var likevel broderiet til Diana Jabi som gjorde sterkest inntrykk. Hennes lavmælte budskap sto i skarp kontrast til stemningen inne på den travle syfestivalen, samtidig som hun fortalte historien sin med de samme materialer og virkemidler som ble vist fram der inne. Kanskje var det så sterkt fordi hun forteller en del av flyktningenes historie vi egentlig ikke orker å ta inn over oss? Med nydelig håndverk minner hun oss om noe så selvfølgelig som at folk som er på flukt, lengter hjem.
Over 7 millioner syrere har måttet forlate hjemmene sine. Utstillingen “Aswat – syriska röster” er satt sammen av personlige fortellinger om flukt, tap og håp. Diana Jabis bidrag er laget med nål og tråd. Gamlebyen i Damaskus lyser i gull mot mørk bakgrunn, og kunstneren forklarer hvorfor det ble akkurat sånn: Broderiet innfrir ønsket mitt om å se igjen stedet jeg egentlig hører hjemme
e.