Julestoffene kommer til nettbutikkene omtrent samtidig med at marsipanpølsene plasseres strategisk og fristende rett ved siden av bensinstasjonenes betalingsterminaler. Når det gjelder marsipanen deler folket seg: noen koser seg glugg, og argumenterer med at mandel- og melisgodteriet er best når det er ferskt, mens andre melder seg inn i Facebookgrupper som krever at jula ikke skal starte tidligere for hvert år. For oss som syr, er det ikke så svart-hvitt. Vi vet at det blir travelt fram til jul, og vi er mer enn klar over at det er lurt å begynne tidlig.
Det brukes ufattelige summer på jula hvert år. Mat, pynt, sammenkomster og gaver koster hver innbygger titusenvis av kroner. Statistisk sentralbyrå har regnet ut at hvis alle besteforeldre ga hvert av barnebarna sine en-1 – gave, blir det 3 millioner gaver. Finansministeren vår har lagt fram statsbudsjettet for neste år, og han ønsker seg en «forbruksfest» for å redde norske arbeidsplasser. Ministeren snakket kanskje ikke om julegaver spesielt, men en får jo ikke akkurat inntrykk av at han ville hatt fokus på gjenbruk, opplevelser og hjemmelagede gaver om han hadde blitt utfordret.
Årets julepysj?
Julegaver har ikke alltid vært en del av høytida, men siden 1800-tallet har det vært vanlig å gi hverandre gaver til jul i Norge. Vi får si det er en tradisjon da, selv om historikerne kan fortelle om midtvintersblot som ble markert uten at det ble utvekslet gaver. «Forskning.no» undersøkte hva folk skulle gi bort i 2019, og konkluderte med at klær fortsatt er en viktig gave, smykker ikke så viktig som det var før, og at en av fire gir bort opplevelser eller reiser. De skriver at julegavemønsteret ikke har endret seg så mye, men ser et lyspunkt i at de endringene som tross alt registreres, skjer hos ungdommen. De gir gaver til færre personer, og ønsker å vri julefeiringa over i mer miljøvennlig retning. Personlig syntes jeg det også var oppløftende at 7% svarte at de skulle gi bort et strikket plagg til et barn, og 6% at de skulle gi bort et plagg eller noe annet de hadde sydd til en voksen. «Julegavegivingen kan komme til å bli mer klimavennlig på sikt» oppsummerer «Forskning.no», og vi som syr kan bidra til det. Hvis vi starter litt forsiktig, kan målet være at 10% gir bort noe de har sydd eller strikket til jul? Kanskje et plagg, ei veske eller en duk? Ikke for å stikke kjepper i hjulene til Jan Tore Sanner, men det må være bedre måter å komme ut av denne koronakrisa på, enn at vi skal kjøpe enda flere ting til hverandre.
Vi som syr, trenger ikke vente på nye julegavetrender – vi er midt i det allerede. Selv om finansministeren ikke fokuserte på å gi brukt, bytte med hverandre eller lage gaver selv, kan jo vi gjøre det? Jeg var veldig i tvil om jeg skulle ta inn «julestoffer» i nettbutikken, men jeg koser meg med jula, og har lyst til å sy julepysjer, genserne til julefrokost i barnehagen og nye kjoler til romjulstreffene… Så jeg tok inn noen. Et par med julemotiv, noen med farger vi knytter til jula – og de fleste sånn at de kan bli til klær som kan brukes hele vinteren. Familiemedlemmer som leser denne bloggen blir nok ikke så veldig overrasket… – det blir hjemmesydd i år og, folkens 🙂
Så da er det bare å sette igang – vi har fortsatt to måneder på oss! Men god planlegging så klarer vi det nok! I år kommer julaften på en torsdag. Målet mitt er at symaskinene skal få ferie søndagen før – på siste søndag i advent – sånn at pepperkakehus kan bygges, gjærbakst bakes og juletre pyntes med lav puls. Det gjenstår i se. Det blir i så fall første jul på lenge det ikke festes tråder om kvelden lille julaften…