«Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha det i oker…» Omtrent sånn svarte over halvparten av de som deltok i konkurransen jeg hadde da nettbutikken åpnet. En meter av tre forskjellige stoffer var premie, og deltakerne fikk velge hvilket de helst ville vinne. Vinneren av stoffet «Harvest dance oker og rust» ble trukket ut av den desidert største bunken.
Når dette skrives, har jeg drevet stoffbutikk på nettet i omtrent to uker, og nesten hver eneste dag får jeg bekreftet at det er noe spesielt med oker. Det er de stoffrullene som tømmes først, og folk som er innom, blir stående å lure litt ekstra lenge foran akkurat den hylla. Så tar de med en meter eller to mer enn de egentlig hadde tenkt. Det er tydeligvis noe spesielt med oker…
Og når det er noe spesielt, må vi vel forsøke å finne ut hvorfor? På min rusletur på Google oppdaget jeg til min store overraskelse at det er skrevet adskillige kilometer med tekst om temaet – og jeg holdt meg mest til de norske artiklene. Skulle jeg også lest de engelske hadde det ikke blitt sydd noe denne helga. Okerfargen er altså noe flere enn meg har vært opptatt av. Her var det noe å lære!
Først og fremst at oker er en farge som finnes i naturen. Jern som oksiderer har satt farge på leire. Leiren har blitt tørket og malt til pulver – og dannet fargepigmentet oker. Brennes leira kan fargen bli mørkere, og gå over i den PaaPii kaller «rust». Om det også var andre mineraler i jorda,f.eks wolfram eller molybden – som finnes i grunnen i Norge – , ble det enda fler fargenyanser. Okerfargen bidrar til å gi arkeologene kunnskap om menneskers liv og virke tusenvis av år tilbake i tid – over hele verden. En artikkel dro på skikkelig, og mente at en ved å følge sporene av oker, kunne lære hvordan menneskets evne til å tenke og resonnere utviklet seg i førhistorisk tid. Det ble noen faguttrykk for mye utover i kapitlene der, men jeg lærte at det faktisk forskes med okerfargen som utgangspunkt, og det visste jeg ikke fra før.
Ifølge den kreative bloggen «Global hobby og kunst» kom den beste okerfargen i antikken fra Sinopia, en by ved Svartehavet. De forteller videre: «Den eksepsjonelt gode kvaliteten gjorde denne okeren verdifull og derfor ble transporten av pigmentet merket med et eget kvalitetsstempel. Navnet Sinopia eller Sinoper ble også brukt i stedet for navnet oker»
Jern finnes naturlig også i Norge. Vi har en lang historie med å utvinne jern fra myrmalm over store deler av landet. Vikingene syntes nok den sjeldne blå fargen var den fineste, så den var forbeholdt de som var høyest på strå. Folk flest farget klærne sine oker, rød og lilla. Litt lenger fram i tid utvikler vi tradisjoner for å male bygningene til både folk og dyr i den gulbrune fargen.
Så litt klokere, kanskje? Oker finnes i naturen over hele verden. Den har vært kjent i tusenvis av år, og den har ikke bare vært for de rike. Vi har vært vant til å se den på låvevegger og eneboliger, på ullkåper og silkeskjerf. Så kanskje er det derfor den fortsatt er så ettertraktet? Den har alltid vært der – og den er for alle…